Sugar me by day

Jeg har lagt syk den siste tiden, og hater det. Syk for meg er et par dager hvor en er på bånn, før man så føler seg bedre etter hvert. Syk har denne gangen vært; et par dager på bånn - og der har det egentlig lagt jevnt videre. En tålmodighetsprøve med andre ord.

Jeg hadde ørten forskjellige blogginnlegg planlagt, men de blir dessverre satt litt på vent. Ikke for å være lat, men fordi at jeg føler meg ganske ødelagt for the time being. Ny rekord foran skjermen: 20 minutter. Jeg hadde allerede begynt å fange opp litt lesere her; og det setter jeg veldig pris på! Håper noen orker å stikke innom igjen neste uke, da alt - forhåpentligvis - er tilbake til normalen. Har noen herligheter på lur!

Nå er det ikke meningen at dette skal være et veldig deprimerende og sytete blogginnlegg, så derfor velger jeg å dele en video som i hvertfall får meg i god stemning.

Jeg kan aldri si å ha vært noen særlig fan av Louis Vuitton. De har jo så klart mye flott, men jeg er ikke noen stor fan av 200 logoer på ett og samme produkt - noe de tydeligvis er.

Reklamevideoen (behind the scenes i hvertfall) de kom med for en liten tid tid tilbake falt virkelig i smak. Jeg synes den er kjempesjarmerende og sangen de har brukt er ekstremt koselig. Jeg anbefaler alle, som ikke har sett, å se!

Jeg fant ikke akkurat samme versjon brukt i videoen, men en ganske lignende en om noen er interessert: Sugar Me

Forget you

Forget You er min første lakk fra Deborah Lippmann. Jeg har lenge hatt lyst på den populære Happy Birthday, men aldri kommet så langt at jeg faktisk har kjøpt den. Da jeg så denne var jeg ikke sen å be. Den er rett og slett råkul!  

De to nye lakkene, Forget You og Candy Shop, er glitterbasert på samme måte som Happy Birthdayen, men den blanke bakgrunnen er byttet ut med svart og rosa. 

Så vanskelig det skulle være å ta bilder av sine egne hender!

Jeg sliter veldig med å legge neglelakk, men denne var overraskende enkel å jobbe med. Det beste med den er at den tørker raskt - noe som er greit når en skal ut å farte. På bildet har jeg lagt tre strøk. Mindre enn det fikk den svarte bakgrunnen til å virke grå. 

“A girl can’t read that sort of thing without her lipstick.”

Sitatet er fra filmklassikeren Breakfast at Tiffany’s. Hvis du ikke har sett den allerede, foreslår jeg at du tar deg en tur til din nærmeste filmsjappe. Ikke bare er det en flott film, men både klærne og sminken er helt fantastisk.

Selv om det er en god film, var det ikke meningen at den skulle være tema for dette innlegget. Jeg bare elsker det sitatet og synes det er svært passende. Tema? Min favorittsminke: leppestifter! Eller faktisk bare 'leppestift'. Den leppestiften. Den som fullfører mitt patetiske, sminkebesatte liv.

Jeg har alltid vært ganske pinglete når det gjelder leppestifter. Har aldri tørt å bruke noe annet enn nøytrale farger. Dette endret seg i sommer da min mor kom hjem fra Frankrike med et av disse reisesettene de selger på flyplasser. Hun hadde plukket ut et fra Estée Lauder som inneholdt fire øyenskygger, maskara, en blush og så klart; en leppestift.

Woodland Berry (15) fra Estée Lauder er en litt mørkere rosafarge. Ikke ekstrem på noen måte, men den gjorde litt mer ut av seg enn hva jeg vanligvis var vant til.

En godt brukt Woodland som snart må oppdateres.

Fargen er nydelig og den lukter kjempegodt. Den har en søt bærlukt (om det sier dere noe som helst. Ikke lett å beskrive lukter).  Den er rik på fuktighet og holder seg i timesvis. 

Vintagefeel, yes?

Utenom den fantastiske lukten, er jeg også helt forelsket i leppestiftens innpakning. Jeg er en skikkelig sucker for fine innpakninger og kan kjøpe omtrent hva som helst så lenge det har fint papir rundt seg. Wooldland Berryen har en skikkelig vintagefeel over seg. Noe som jeg, igjen, er en skikkelig sucker for. 

Et forsøk på en swatch, kom gjerne med tips til hvordan de kan lages bedre. 

Fargen er så klart ikke av de mest spennende innen leppstifter, men jeg har kjøpt en god del leppestifter etter denne; og så langt kan ingen måle seg.

Siden jeg var så flink å starte innlegget med litt Breakfast at Tiffany’s får jeg vel avslutte på samme måte.  Moon River  er temasangen til filmen (passer fint i bakgrunnen imens dere studerer den flotte leppestiften) og fortjener sin plass i en hver spilleliste.

Spike it up with Jeffrey Campbell!

De er på alles lepper - mest sannsynlig på alles ben også. The Lolita Spikes fra Jeffrey Campbell er nydelige (men litt merklige på samme tid, synes dere ikke?). Disse var en gave fra min mor.

Vedlagt i skoesken (i tillegg til ekstra pigger) var denne lappen. Jeg elsker det lille pinnsvinet de har avbildet ved siden av advarselen. Søtt be the word.

Jeg kjøpte skoene mine på Solestruck. En får de ikke så veldig mye billigere der (på grunn av tollavgifter), men de har et utrolig godt utvalg av Campbell-sko! Når jeg en gang får penger til det, skal to par til hjem i postkassen.

Frrankly my dear...

Dette er mitt første innlegg på min første blogg. Jeg er en 22 år gammel jente (eller kategoriseres jeg som dame nå?) ved navn Regine. For øyeblikket tilbringer jeg hverdagen som fattig student, men det forandres, forhåpentligvis, til sommeren.

Jeg bruker latterlig lang tid, hver dag, på å lese mote- og skjønnhetsblogger. Jeg bruker også latterlig mye av mine penger på mote- og skjønnhetsprodukter. Og igjen; latterlig mye tid på å snakke om disse produktene.

Mine venner (for det meste bestående av Y-kromosomet) kunne ikke brydd seg mindre om min lille besettelse, så til tider kan det føles litt ensomt. Jeg har lenge tenkt på å lage en blogg fordi jeg vet det er andre som deler mine forfengelige interesser der ute... sant?

Bloggen vil, som tidligere nevnt, fokusere på mote og skjønnhet, men ettersom at jeg bruker 90% av døgnet til å høre på musikk og se film, kommer nok elementer av det å ligge i bakgrunnen. Frykt ikke! Jeg har veldig god smak når det gjelder både musikk og film (hvis en får lov til å være så sjenert?).

Jeg hadde satt veldig pris på om dere ville stikke innom bloggen min innimellom! Gjerne gi meg linker til deres egne blogger også; flittig bruker av bloglovin’ her.

Om dere ikke vil ha bryet med å faktisk skrive inn URLen til bloggen min i adressefeltet, kan dere legge meg til via bloglovin’ (her) eller få oppdateringer tilsendt på e-post. All informasjon ligger på høyre side.

Håper vi sees (leses?) igjen!